Vi har splittet lag

...i alle fall bloggmessig.

Her er Vidar sin blogg fra Lofoten.

Og her blogger Aina, sittende igjen i Oslo.

Statusrapport fra Nordmarka

Natten var litt kjølig, temperaturen var 10-12 da vi la oss og soveposen kunne med fordel vært et par grader varmere, men da er det veldig godt å våkne til sol og Playa del Nordmarka!

Veien til en perfekt søndag

I dag har jeg lært et nytt ord på jobb: sarkonisk (se også: irkastisk), og det er akkurat det denne overskiften er.  Det kunne også stått "Beinkaldt uten nøkler og visakort".

Planen for helgen var å kjøre nordover med et par stopp på Nordmøre og Trondheim. Vidar skal nemlig tilbringe den nærmeste tiden i Lofoten, og vi hadde blant annet en katt å hente hjem igjen. Da vi skulle dra på fredag kunne jeg ikke finne bankkortet mitt, men jeg tenkte det ikke var så farlig siden Vidar hadde penger og jeg ikke trengte penger til noe annet enn parkering for bilen min som vi satte igjen på Gardermoen. Jeg skulle fly tilbake fra Trondheim alene, og tenkte det var prkaitsk å ha den der i stedet for å kjøre rundt i Oslo med flere busser med et katt og bur.

Det var en fin plan, frem til jeg sto utenfor bilen på parkeringen på søndagen, og innså at nøklene mine lå igjen i bilen til Vidar, som på det tidspunktet var i nærheten av Mosjøen. Det inkluderte også husnøklene, ikke bare de til bilen. Pusen var allerede lei av å reise og hadde mjauet høylydt i en god stund allerede, og jeg begynte å fryse på fingrene, fordi jeg hadde glemt vottene mine igjen i Trondheim.

Heldigvis viste det seg at søskenbarnet til Vidar hadde nøkler liggende hjemme hos seg etter å ha tatt inn posten for oss mens vi var på ferie, så det var bare å dra tilbake til flyplassen igjen for å ta flybussen. Jeg har ikke pinkoden til krisekredittkortet jeg hadde med for å få betalt parkeringen, men det gikk heldigvis an å betale med det uten kode både på flybussen inn til byen, og taxi videre for først å hente nøklene og så hjem. Vel hjemme innså jeg at de andre bilnøklene jo hadde vært borte en stund, så det var bare å fortsette å la parkeringsavgiften der ute løpe videre, siden jeg ikke fikk hentet bilen denne dagen.

Senere på kvelden dukket det plutselig opp en reservenøkkel, men siden det da var så sent måtte bilhentingen utsettes til etter jobb på mandag. En ny tur med flybuss og shuttle buss til parkeringen ventet. Etter å ha gravd frem bilen (det kan snø virkelig mye ute på Gardermoen bare i løpet av en helg) kunne jeg sette meg inn og snart kjøre hjem. Reservenøkkelen har selvsagt ingen fjernkontrol til alarmen, så den ulte infernalsk helt til jeg fikk slått den av, noe som kan gjøres med å vri nøkkelen frem og tilbake og stoppe opp litt sånn ca 30 ganger i et gitt mønster (jeg har endret standardlyden til en ekstra grusom lyd, så gjett om jeg var lei når den endelig var slått av). Nå skulle man jo tro at ting var i orden, men neida, visste du at den tredje reservenøkkelen fra Ford, den som har bittelite håndtak kun er til å låse opp dørene, og ikke starte bilen..? Det vet jeg i alle fall nå.

Av en eller annen merkelig grunn fikk jeg det for meg at jeg skulle se i hanskerommet om det var noe som på mystisk vis kunne hjelpe meg, og gjett hva, der dukket jammen meg de forsvunne reservebilnøklene opp!

Jeg har såvidt regnet litt på dette, og funnet ut at med all flybussingen, taxi og ekstra parkering kunne jeg heller tatt taxi hjem, det hadde vært billigere, raskere og varmere...

Siste solstråle

Siste gang vi føler varmen fra sola, før vi lander på gardernoen... Vi er på tur inn på sørøstasias største kjøpesenter og kommer nok ikke ut igjen før etter at det har blitt mørkt.

Ya Ya thaiboksetrener

En mester på direkte tilbakemeldinger!
Riktig utførelse: yeee, good memory:)!
Feil utførelse: Noooo! Memory! (Mens han slår seg mot hodet)
Andre tilbakemeldinger: No, thaiboxing no robotcop-style!! (Mens han stabber rundt i ringen og later som at han er meg...)

Paa fisketur

Da har vi endelig klart aa faa ut bildene fra kameraet etter dykketuren til Similanoeyene. Om ferdighetene fra fotodykket til Aina fra dykkekurset har slaatt til faar vaere opp til deg aa bedoemme, men her er i alle fall et utvalg av det vi fant der nede.

"Gullfisk":


Murenen Emma, som ble matet med poelser, inntil hun en gang ikke saa forskjell paa poelsene og en tommel:


Nemo, ogsaa kjent som klovnefisk eller anemonefisk:


Skorpionfisk, veldig vanskelig aa faa oeye paa, og veeeeldig giftig! Serioest.


Manet:


Skilpadde som holdt til der baatene la til for natta, paa jakt etter bananer og salat:


Lionfish, eller dragefisk, ogsaa veldig giftig:


En stim av barracudaer som dukket opp paa sikkerhetsstoppen paa 5 meters dybde:


En kjempestor og farlig (egentlig ikke, men vi kan late som) leopardhai :)

Klatreparadis

Freedom bar, klatrevegg, strand og hav.

Solnedgang Railay beach

Reallokering

Moro å lese om samer på snøscooter på Youngstorget og sånn. Her har de to forrige dagene blitt satt av til et lite toppstøt på brunfargen. For en ekte blondine og vestlending som knapt har vært sør for Sinsenkrysset er det ikke bare, bare. Vi har tatt med en tannkremtube hjemmefra hvor vi måler hvithetsgraden, og begynner nå å nærme oss den brune delen av spekteret, om enn med et lite innslag av rødt.

I dag skal vi flytte på oss. Vi skal riktignok fortsatt på på Ton Sai, men vi kom over noen som skal reise vekk noen dager og dermed ville leie ut bungalowen sin. Egentlig koster det ganske mye å bo der, siden det er det mest luksuriøse stedet på stranda, men de som leide der i første omgang ble syke og måtte dra. Endelig varmt vann i dusjen og ingen lyd av generatorer om natten! Vi mister den fine utsikten der vi nå bor og trådløst internett, men det får så være :)

Ha en fin skitur der hjemme!

Vel overstaatt dykketur

Ok, en kjapp oppdatering kommer fra meg. Jeg har kommet meg paa land igjen etter 4 dager og netter i gyngende tilstand, og tror dere jammen meg at ikke Phuket gynger ogsaa? I alle fall kjennes det slik ut. Jeg har klart aa oppsoeke Vidar i storbyen og alt er fryd og gammen igjen!

Checklista er som foelger:

14 loggfoerte dykk, inkludert et nattdykk
leopardhai
blekksprut
hvittipphai
harlekinreke
hummer (men ingen kanari)
sjoehest
ghostpipefish (ser ut som en sjoehest som er frynsete i kantene)
dragefisk
skorpionfisk
sjoeslange
murene
baracuda
1000 Nemoer
...og masse annet jeg ikke husker naa :)

Nytt forsoek

I gaar gikk jeg tom for tid mens jeg skrev og innlegget ble slettet. I dag skal jeg fatte meg i korthet!

1. Aina ble syk (baade foran og bak...). Mitt sterke imunforsvar gjorde at jeg bare ble litt funny i magen.
2. Jeg ble syk!
3. Aina ble frisk
4. Det ble ikke jeg
5. Vi dro paa deilig dykkeferie. Liveaboard rundt Similan Ilands, fire dager.
6. Jeg dro ikke paa dykkeferie rundt Similan Ilands, lenger... Jeg dro til land, lege, fikk piller mot bakterier, mot gass, mot kvalme, noen jeg ikke er sikker paa hva var mot, samt noe jeg skulle drikke...
7. Jeg sitter i Phuket (bra hotell faktisk!) Sitter og leser og venter paa at Aina kommer til land, slik at vi kan dra til Ton Sai. Vet ikke om jeg gleder meg til det. Har blitt vant til Air Condition paa rommet.
8. Naa maa jeg paa do igjen!
9. Foeler meg mye bedre altsaa. Det er nok det gode imunforsvaret som er skyld i det:)

Dratt til sjøs

Da har vi klart å finne både havna og båten vi skal reise med, tror vi. Om vi ikke gir lyd fra oss på fire dager er vi forhåpentligvis ute og dykker! :-)

Fortsatt flest hverdager i Ton Sai

Selv om Aina nå har blitt Advance Open Water Diver, vi har padlet til fjerne øyer, tatt "dagstur" til Ao Pra Nang (den fineste stranden i området), sett autentisk Thaiboxing..., ja så oppsummerer vel det det meste! Det går rutine i dagene også på ferie...

En vanlig dag består i en morgenøkt Thaiboxing (i morgen starter treningen 0800, ja lokal tid!) Det tar ca 15-20 min joggetur over til "Jungle Bar & Boxing stedium" (big party every/ start at 9.30 p.m/Real Thaiboxing fight/ good cocktail jungle stye/ Fire dance show/ fun fun fun). Etter at jeg hadde takket nei til å komme til Big Party en tre, fire ganger, tippet en av dem riktig på yrket mitt. De røyker ikke bare mentolsigaretter på disse Big Party kveldene sine, og jeg foretrekker heller en litt roligere kveld i Ton Sai.

Etter trening er det på tide med en dusj og litt mat. Gjerne en bananpannekake, frukttallerken og en cola. Dag etter dag etter dag. "I'll have a sticky rice, pleace"- "sticky lice finish" - "ok, I'll have i banana pan...."

Det er en grei sannsynlighet for at sola har stått opp og varmer bra, når frokosten er inntatt, sånn i 11-tiden. Da går gjerne turen til stranden. Etter flere tapre forsøk med dykkemaske og snorkel måtte jeg innse at vi ikke har kommet til Egypt. Det er ingen ting å se på under vann her, og det er jævlig langgrunt! Jævlig langgrunt! Jeg har en mistanke om at tsunamien og muligens noen longtailbåter har ødelagt noen koraller. På stranden er der ihvertfall bare å holde seg på land, kun avbrutt av korte turer uti, for å avkjøle seg.

I løpet av dagen har vi nå også fått lagt inn rutinen med en liten klatretur. En times tid hvor jeg klatrer og Aina som oftest sikrer er blitt vanlig. Aina sliter ennå med et gnagsår fra Bangkok som ikke vil gro, og det er fortsatt vondt å ta på klatresko.

I løpet av ettermiddagen blir det fort et par timer lesing i psykologiboken. Jeg synes den er interessant, men jeg er usikker på om Aina er enig. Hun får gjerne servert en teori eller to i løpet av kvelden. Jeg hører som oftest selv at jeg ikke har lært teoriene ordentlig. Det hun får forklart vil nok ikke holde på eksamen.

Etter en ny dusj er det klart for middag. Middagen består av, som forklart i guide-bøkene, kylling/biff/reker i en eller annen saus, som ofte har noe med grønn eller rød chilli, og som er sterk! Godt og billig er det uansett. Femti-seksti kroner for oss begge er vanlig, da med drikke. Så går turen til en litt mer avslappet bar, hvor man kan slenge seg nedpå, høre på musikk og, drikke en Singha (for min egen del) evt spille et spill. Ton Sai er ikke plassen for party-løver, uansett hvor mye de reklamerer for big party/fun fun fun/ lucky number osv. Her er det stort sett klatrere, og som Aina påpekte; hun har aldri sett en full person her.

I ti-tiden er det bare å krype inn under myggnettingen. Kanskje se en film på den medbrakte laptopen før man legger seg. Uansett, oppsummerer man ser man at det ikke har skjedd de store tingene i løpet av dagen. Det er i Ton Sai, som hjemme, flest hverdager :)

Padletur til Koh Poda

Det er en 45 minutter lang padletur til øya Koh Poda fra Ton Sai. Da er det godt med en liten dukkert underveis.


Det viste seg at øya, stikk i strid med det vi trodde, var oppdaget allerede. Longtailbåtene sto på rekke og rad.


Snøkaos på Østlandet??!!


Billig og bra grillmat er lett tilgjengelig på stranden, for eksempel fra denne lokale kjøpmannen i båt.

Another day in paradise

Det er vanskelig å få gjort noe når man har det travelt med å stå opp, spise frokost, trene thaiboksing, dra ned på stranden, spise lunch, klatre litt, spise middag og slappe av på balkongen før man til slutt går og legger seg, men nå har vi endelig fått litt tid innimellom alt det andre til å ta litt bilder og laste opp. Så her kommer en liten forsmak på lysbildeshowet vi selvsagt skal kjøre når vi kommer hjem.

Thaiboksing:


Liten kompis som har flyttet inn i lampa vår:


Utsikt fra Fire Wall klatrefelt:


Solnedgang fra Ton Sai:


(Her skulle det egentlig vært noen drivende flotte bilder av oss på stranden, men de ble sensurert før bloggen gikk i trykken, grunnet feil i fargegjengivelsen, det så rett og slett ut som om vi gikk i ett med sanden vi lå på)

Med fare for at Ton Sai etter dette fylles opp av folk som er ute etter paradis, så kan de som vil lese litt om Ton Sai og Countryside Resort på Wikitravel.

One day in Bangkok

Etter å ha direkteblogget fra thaiboxing mm er det på tide å skrive et ordentlig reisebrev. I går var vi en liten svipptur innom Amsterdam, som viste seg å være litt kaldere enn det vi var kledd for. Vind og temperaturer rundt 0 grader er ikke helt forenlig med påkledning som tilsvarer en endelig destinasjon i tropiske strøk. Vi bestemte oss derfor for å sette kursen mot nærmeste pannekakehus, men dessverre ante vi ikke hvor det var, Vi endte derfor opp med en del leting på måfå, og plutselig var vi utenfor Anne Franks hus. Vi droppet likevel å stå i kø der og fant i stedet en lokal varm kafe som kunne gi oss kakao med masse krem. Kakene tok vi ikke sjansen på å prøve siden vi skulle tilbake til flyplassen rett etterpå. Vi avslo også pent tilbudene vi fikk i Red Light District, selv om E'en og kokainet muligens ville varmet oss enda mere. Hvis noen andre skulle finne på å dra inn til Amsterdam en kald januardag kan jeg tipse om at de er så serviceminded at de leier ut hotellrom på timesbasis der, sånn at man slipper å gå ut og fryse.

En lang og delvis søvnløs flytur etterpå var vi endelig fremme i Bangkok, og det tok sånn cirka ½ minutt før varmen hadde strømmet inn i alle kapillærårene. Turen inn til sentrum gikk smertefritt, og jeg må innrømme at jeg faktisk var bittelitt overrasket over at navnet mitt sto på romlista til hotellet, til tross for at websiden til reserveringsbyrået vi brukte så sånn halvlugubert ut, men hotellet var i alle fall fint. Utrolig hva man kan få til på det Internettet!

I dag har vi labbet litt rundt i området og vært på thaiboxing. Der kostet vi på oss ringside billetter på førsteklasse og ble sittende på fremste rad, så nære at vi både hørte slagene og kjente lukten av tigerbalsam.

Thaiboxing er ikke helt som vanlig boksing. Først er det spilling av nasjonalsang der alle må reise seg i ærbødighet for kongen, og så er det en slags merkelig blanding av dans og oppvarming, der utøverne tilber høyere makter for at de skal ha elementene med seg på sin side. Etter et par minutter med det er det endelig tid for slossingen, og det virket som det meste var tillatt av slag og spark, til tross for at de har skjerpet reglementet etter en del stygge skader.

Etter de tre første kampene var jeg litt bekymret for at vi ikke skulle få se noen knockout, men etter som vi kom høyere opp i vektklassene fikk vi valuta for pengene og fikk hele tre KO; 2 med en albue rett mot nesa og en med blodig kutt og utbæring på båre. Jeg håper han våknet etterhvert.

Nå sier vi oss ferdig med storbyen for denne gang, og i morgen drar vi videre sørover til Krabi og Tonsai.

Aina & Vidar.

Raja boxing

Thaiboksing på Rajadamnern Stadium i Bangkok.

Khao San Road

Jepp, da var jeg her igjen! Vidar har også overlevd Bangkok, i alle fall så langt. Mer følger...

Adjø vinter!

Dette blir forhåpentligvis de siste brøytebilene vi ser på en stund.

Pakkepakkepakke

Det pakkes og opprettes ny blogg.